torsdag 28. juni 2012

Juniblomstring sånn heilt på tampen

Så var det jammen ikkje mange dagar igjen av juni heller. Dei går fort, desse månadene! I morgon er det siste arbeidsdag før eg tar ferie, det skal bli skjønt. Riktignok skal finvéret ta slutt og regnet kome tilbake, men det får eg heller leve med. Satsar på at det blir rikelig med hagetid likevel, før eller seinare. Enn så lenge kosar eg med det som er i gang no, endelig syns eg blomstringa er i full gang. 
Akeleie 'Ruby Port' - ein gammal favoritt. Fin mot den limegrøne Euphorbiaen i bakgrunnen!

Primula waltonii

Papaver 'Patty's Plum' - litt rar farge får ein vel seie, skittenlillarosa eller kanskje rett og slett brun? Eg syns i alle fall den er ganske fin sjølv om den nok egentlig skulle vore meir plommefarga.

Paeonia veitchii var. Woodwardii, fin saman med Sambucus 'Black Lace' og lilla Verbascum. Denne Verbascumen, det er vel phoeniceum, sjølvsår seg overalt i ulike nyansar av lilla, rosa og avogtil kvitt. Også ein favoritt.

Oransje orientvalmue. Denne har eg hatt eitpar år men den blomstrar for første gong no. Eg anar ikkje kor den kjem frå eller kva den heiter, og var heller ikkje forberedt på den intense oransjefargen. Men den passar heldigvis bra i dette bedet.  


Dicentra 'King of Hearts er ny i år og veldig søt.

Geranium phaeum album har eg sådd sjølv ein gong i tida, den er fin i skyggebedet saman med dei halvville bregnene. Snart opnar dei kvite martagonliljene som kan skimtast bak til venstre seg, då blir det litt av ein dans her!


tirsdag 26. juni 2012

Ein ukjent iris

For seks eller sju år sidan plukka eg med meg det som såg ut som ein liten irisrotbit frå komposthaugen i Muséhagen i Bergen. I år blomstrar den for første gong og eg er heilt blank på kva det er for noko. Bladverket er veldig smalt, og ikkje så stivt som hos ein del andre iris. Ganske grasaktig i grunnen. Blomen står ganske lavt på planta, som totalt er kanskje 30-40 cm høg. Blomen er jo veldig fin, synest eg, eg får vel ta meg ein runde i Muséhagen og sjå om eg finn ein lik ein med namneskilt.  













Ellers blomstrar også nokra andre iris, og mange står i knopp.
Også ukjent, lavt bladverk men blomestilken er ca 40-50 cm høg og blomen har "skjegg".




Iris chrysographes 'Black form'

Iris sibirica
Iris pseudacorus
Fleire irisar kan du sjå i Moseplassens irisutfordring!

mandag 25. juni 2012

Buksbomstiklinger

Det er få ting som er så givende som å styre med stiklinger. Du tar små deler av en plante og får masse små planter som er helt lik den første, helt gratis! En annen fordel er at du vet at plantene du får tåler klimaet ditt helt fint. Buksbomstiklingene her tok jeg i fjor fra en gammel hage som nå er gravd bort. Morplanten til denne stiklingen er fra 1940-tallet og ble plantet av moren til en gammel nabo her. De kommer fra samme hage som jeg hentet bøketrærene i hekken fra! De siste årene har jeg tatt hundrevis av stiklinger på denne tiden fra ulike gamle buksbommer i området. Jeg plukker ut et friskt årskudd på en fem til ti centimeter og stikker det i jorden. Stiklingene setter røtter nesten uten at du gjør noe og jeg har hatt et bed fullt av stiklinger stående i to år. Det er vel kun en plante som setter røtter fortere enn buksbom og det må være alperips. Nå skal området med stiklingbeddet ordnes og da måtte jeg potte om alle stiklingene. 
Det ble mange nok av dem, men potter fulle av buksbom er som å ha penger i banken. Jo større de blir jo bedre er det. Vi har to buksbommerhekker i hagen som laget av stiklinger og de så veldig triste ut de to første årene, men nå har de begynt å ta seg opp! 
Sånn ser det ut nå. Disse skal få tilbringe vinteren i kaldbenken, men først skal de vokse godt i sommer.
-Ove

torsdag 21. juni 2012

Midtsommarbukett

Strengt tatt burde dette vore ein forsommarbukett, sidan både syrin og dagfiol er forsommarblomar. Men den kalde våren forsinka alt, og den kvite syrinen vår som er litt seinare enn mange andre syrinar står i fullt flor akkurat no. Begge delar er arv etter tidlegare bebuarar her i hagen, syrinen er stor og flott sjølv om den veks ut av ei steinrøys og dagfiolane sår seg sjølv i same steinrøysa med beundringsverdig iver. Fint å ha så mykje at ein kan riktig fråtse når ein skal plukke, og det gjorde eg verkeleg her. Buketten blei gedigen, mykje større enn tenkt, men av og til er jo det litt moro også. Ikkje minst er den ei real duftbombe som har parfymert heile stova dei siste dagane.

Elles har eg brukt marikåpe, hundekjeks, sølvbunke, rødkløver, småhjerte, grasløkblomar, akeleier og Geranium phaeum. Som grønt fyll brukte eg kvistar frå skjærsminen, den står i knopp enno men er nesten klar til å bli neste duftbombe i hagen.








mandag 18. juni 2012

Høns i hagen: ruging og klekking av kyllinger



Dette er en del av serien vår om høns i hagen, se resten her


To blandingskyllinger, sannsynligvis Wyandottehane og Australorphøne.
Dersom du nå har bestemt deg for hvilke rasehøns du vil ha har du nå i hovedsak tre ulike måter å skaffe deg disse på. Kyllinger, rugeegg eller klukkhøne. Den første måten er å oppsøke en side som dette eller dette, og finne en oppdretter som kan skaffe deg akkurat den rasen du ønsker. Da kan du kjøpe enten rugeegg eller nyklekte kyllinger. Et rugeegg koster vanligvis rundt 15 kroner, men da trenger du en rugemaskin til å gjøre jobben. Kjøper du kyllinger betaler du et sted mellom 50 og 100 kroner for kyllingen. Prisen her bestemmes av alderen på kyllingen. Jo eldre den er jo lettere er det å se hvilke kjønn den er. Derfor er det vanlig at prisen går opp for hver uke. Noen få raser er kjønnsvisende, noe som betyr at du kan se om det er hane eller høne idet kyllingen kommer ut av egget. Dette er en kjempeegenskap for eggindustrien som ikke ønsker å fostre opp hanekyllinger som aldri kommer til å legge et egg. For oss andre er det bare å gjette. Etterhvert blir en ganske flink.

Ruging i maskin skrev vi litt om i fjor, men i all enkelhet går det ut på å sørge for riktig temperatur, litt over 37 grader og riktig fuktighet i 21 dager. Det fantastiske er at hønene kan gjøre dette i et skur uten noe som helst annet enn instinktet til hjelp, mens vi må jobbe hardt for å gjøre det samme. Prinsippet bak rugemaskiner er enkelt og vi har brukt en gammel modell som kun er en boks med en vifte i lokket. Selvsagt får du kjøpt mye mer avanserte saker som gjør jobben enda enklere for deg. Dette er et godt sted å lete etter slike maskiner og annet utstyr til fjørfehold.
Matador rugemaskin
Når du så har fått kyllinger i hus enten på den ene eller andre måten trenger de varme, mat og drikke. En kylling som kommer ut av egget har med seg en "matpakke" som gjør at den kan klare seg uten mat i to døgn. I naturen er dette slik fordi resten av eggene under høna skal rekke å klekke før høna forlater reiret. I praksis fungerer det ikke alltid slik. Klukkhønen vår forlot reiret etter at to kyllinger var ute og etterlot tre egg.
Her har kyllingene i kyllinghuset begynt å se ut luken på den store verden.
Om du ikke har en hønemor til kyllingene dine må de få varme fra annet hold. Vi har et eget lite hus til kyllinger som bare er i bruk i sommerhalvåret, hvor vi bruker ei varmelyspære som du får kjøpt på Felleskjøpet. Den henger fra taket og nå på sommeren er det kun på natten den trenger å stå på. Til å styre dette bruker vi en timer fra Claes Olsson. 

Kyllingfor kan du kjøpe fra Felleskjøpet i sekker på 25 kg. I begynnelsen er pelletsene i største laget for kyllingene så da bør du knuse dem i en morter. Nå har vi begynt å bruke kjøkkenmaskinen slik at vi kan ta unna større mengder omgangen. Ellers trenger kyllingene vann og det bør være fra et grunt kar slik at de ikke drukner i det.
Wyandottehøne med åtte kyllinger
Det helt klart enkleste er å bruke en klukkhøne til å både ruge ut kyllingene, og kanskje viktigst av alt til å passe på dem etterpå. Den naturlige syklusen til en høne er å verpe til reiret er fullt, så legge seg på eggene for å ruge dem ut i 21 dager, så fostre opp kyllingene i noen uker. Hun er avhengig av at alle kyllingene klekkes til samme tid, derfor legger hun seg ikke til å ruge før hun har lagt nok egg.

Noen tamhøner har fremdeles rugeinstinktet i behold, og legger seg plutselig til for å ruge - da sier vi at høna er klukk. En høne som blir klukk vil legge seg til å ruge på de eggene hun kommer over. Klukkhønen vil lage noen dype lyder når du nærmer deg og når du skal ta eggene under henne vil hun hakke etter deg. Det spiller ingen rolle for henne om det er hennes egg hun ligger på, faktisk kan hun ruge ute både ande-, kalkun- og gåseegg.

Vi har oppdaget at det lønner seg å ta kontroll over eggene dersom klukkhønen skal ruge dem ut. Vi har samlet sammen egg og når vi har nok egg, seks til åtte stykker, har vi flyttet høna til et eget sted der hun kan ligge i fred for de andre hønene. Dersom du ikke gjør dette vil det hele tiden bli lagt nye egg i kassen som hun vil prøve å ligge på, og så mister du kontroll over det hele.

Du kan også lure ei høne til å ta til seg nyklekte kyllinger. I fjor fikk vår klukke Wyandottehøne på bildet over åtte kyllinger som kom rett fra rugemaskinen. Vi bare lurte dem under henne på kvelden mens hun lå og rugde, og dagen etterpå gikk hun rundt med kyllingene på slep. En hønemor som passer kyllinger er utrolig spennende å følge. Høna snakker med kyllingene hele tiden i en lav tone, men dersom hun finner mat øker volumet og kyllingene springer frem. Når hun synes at det blir for kaldt legger hun seg ned og kyllingene smetter under vingene på henne. Hun vil passe på kyllingene til hun synes det er nok og da er det slutt.

Bildet ovenfor er tatt for et par uker siden av en blandingshøne som har ruget ut to kyllinger i år. Hun fikk ruge i kyllinghuset vårt, og gikk der med sine to små de første ukene. Men sist helg fikk vi 20 nyklekte kyllinger i hus som skulle inn der så den lille familien måtte flytte tilbake til det vanlige hønsehuset og resten av flokken. Dette gikk helt smertefritt. Ei høne med kyllinger er veldig beskyttende og tolererer ingen i nærheten av kyllingene. Både hanen og de andre hønene ble kjeppjaget ut av huset den første dagen, men etterhvert har de nok vent seg til hverandre. 

I fjor og i forfjor klekte vi ut kyllinger selv i rugemaskinen, men i år satte vi ut jobben til slektas rugeekspert. Vi brukte stort sett våre egne rugeegg, og fikk tilbake 20 små nøster i ulike farger. Noen skal bli nye verpehøner, andre skal bli slaktekyllinger. Det skal godt gjøres å få mer kortreist mat! Men fram til de blir store skal de få kose seg i kyllinghuset og snart slipper de ut i den grønne, frodige innhengninga vi har laget til dem. Jenta i huset har valgt ut sin favorittt under, så nå krysser vi alle fingrene for at det er en høne og ikke en hane.


fredag 15. juni 2012

Lys- og mørkebukett

Eg prøvde meg på å bruke hønsenetting som armering nede i vasen denne gongen, for å halde stilkane betre på plass. Det funka kjempefint, det er jo veldig nyttig i ein sånn litt vid, grunn vase som dette. Det blir meir som eit arrangement enn ein bukett, du kan få til litt andre fasongar enn i ein vanleg vase. 
Her har eg brukt ein blanding av heilt lyse blomar og mørkt bladverk, spesielt fint syns eg et blei med frøhovuda av kubjelle (Pulsatilla vulgaris). Elles har eg brukt Trollius 'Alabaster', Geum 'Lionel Cox', duppesoleie, marikåpe, akeleia 'Black Barlow' og ymse Geranium phaeum. Den held seg faktisk ganske godt i vase, i motsetnad til dei fleste andre storkenebba. Bladverket er frå Astilbe, Heuchera og Cimifugia 'Brunette'. Duppene byrka ganske fort å drysse men resten heldt seg veldig bra. 'Alabaster' var heilt nydelig til snitt, det må eg huske til framtidige bukettar!




onsdag 13. juni 2012

Forsommarblomstring

No er mange av staudene på bristepunktet, klare for ein ny blomstringsinnsats her i Blåbærhagen. Eg har visst på eit eller anna vis forsømt meg på forsommarblomstrande planter, dei er det ikkje mamge av.  Den saken må eg nok jobbe med! Til gjengjeld er det mykje som kjem no framover, og eg gler meg. Tre trofaste no i mai/juni er blå valmuesøstre, gule ballblomar og kvite dupper. Alle står i surhjordsbedet og trivst visst med det for tuene blir større og større for kvart år. 
Sjå smokkerøvaren i bakgrunnen...


Småhjerte
Søt sildre i steinbedet

Bronseblad, bregne, mørkblada mjødurt og kvite dupper står godt saman syns eg.




søndag 10. juni 2012

Barnebursdag i skogen

Det er heilt klart mange fordelar med å bu i skogkanten og ha femårsdag ein varm maidag. Slenger du med ei hengekøye og eit provisorisk telt under nokre bjørker, nokre håndtamme høns og ein storebror som tar deg og gjestane med på skattejakt i skogen, ja då trur eg knapt det kan bli betre. Med mindre du får rosa prinsessekake med sølvkular på - det var også eit høgdepunkt.






mandag 4. juni 2012

Fuglekassekamera, en kjedelig oppdatering


I år kjøpte jeg et fuglekassekamera som ble montert i en kasse på veggen. Det kan du lese mer om her. Problemet er at i den nye, fine kassen fikk vi ingen fugler, men i de to slitne, gamle kassene har et par kjøttmeiser og et blåmeispar slått seg ned. Da jeg tok bildet over i dag lå kjøttmeisen på eggene, mens blåmeisungene nettopp har kommet ut av eggene. Faktisk lå det uklekte egg der fortsatt. Neste år håper vi på fugler i den kassen med kamera!

lørdag 2. juni 2012

Gubben og gamla lå og dro...

I hagen har vi flere platanlønner vi egentlig ikke vil ha, men de er ikke bare bare å fjerne. Tidligere eiere har saget dem ned og treet har svart med å komme med rotskudd som nå har blitt til fire nye tre. Moralen er: skal du fjerne en lønn, må du grave den opp. Og det har jeg gjort denne uken! I bakgrunnen kan en se litt av en mindre rot som jeg alt har fått opp. Å grave opp en rot er like enkelt som det høres ut. Du må bare grave og kutte røttene etterhvert som du treffer på dem. Tilslutt er roten løs og da kan du velte den ut.
Denne roten hadde en overraskelse fordi den hadde vokst under en stein. Som du kan se hadde den formet seg etter steinen og formet sn slags skål. Det gjorde at den satt grundig fast. Heldigvis fikk jeg et tips om å forlenge skaftet på spettet mitt og da kom superkreftene frem som klarte å vri roten løs.
Et praktisk redskap for slikt arbeid er en greinsag som den som ligger på steinen. Den kan sage over røtter i jorden og kommer til nesten overalt.
Tilslutt et bilde som viser hvordan det ble uten roten! Dette er en del av den "nye" hagen, tomten ved siden av som vi kjøpte for en tid tilbake. For ett år siden var dette området dekket av et spireavillniss uten like. Nå er det jevnet ut, det er plantet en japankirsebær og det er delvis sådd til med gress. Fordi jeg visste at roten måtte opp har vi ikke kunnet så over det hele, men foran porten begynner gresset vi sådde i år å vokse. Kirsebærtreet har kommet med sine første blomster og rabarbraen ser flott ut. I tillegg har vi malt veggen brunsvart siden sist. I forgrunnen, utenfor bildekanten, renner bekken og dere ser så vidt stolpen på broen. Vi tror dette kommer til å bli en fin liten plett!
                                                             - Ove