mandag 10. juni 2013

Inngjerding til høner


Høns i spirea
Dersom en skal ha høner i hagen må en, dersom en tar hagen sin alvorlig, sørge for at en har kontroll på hvor de går. Høner kan og vil ødelegge alt du har jobbet med på kort tid. Tidligere slapp vi dem ut i hagen under oppsyn, men det måtte vi bare slutte med. Skadene i blomsterbed og grønnsakshagen var ikke til å leve med. I fjor spiste de for eksempel en hel rabarbraplante. 

For å beskytte hagen har de ni hønene våre en stor innhenging som de går i hele året. Men etter kort tid er det bare svart jord igjen, for hønene graver, hakker i og spiser absolutt alt innenfor gjerdet sitt. Utfordringen er å gi hønene noe grønt å gå på samtidig som en sparer hagen, og nå har vi funnet en løsning. Vi er så heldige at vi bor rett ved skogen og der har vi potensielt et stort område de kan gå på. Problemet med det er at en ikke kan gjerde det inn med hønsenetting og staur fordi det tar for mye tid og koster for mye. Løsningen er et gjerde som er lett å sette opp, men samtidig lett å flytte og som holder hønene trygt inne.
Det nye gjerdet

Dette er gjerdet vi har kjøpt nå. Vi fant det her, og det har fungert strålende. Hittil har vi flyttet gjerdet en gang. Det er på 25 meter, men etter noen ettermiddager på skogsutflukt hadde hønene lagd store hull og sparket rundt på alt på det første stedet, så de måtte få seg en ny plass å rote på.

Det har vist seg å være litt vanskelig å få fuglene til å forstå at det er en fin ting å være på tur. De er vanedyr, og blir urolige når de ikke kan gå tilbake til huset sitt når de er klare for en pause i hakkingen. Derfor har besøkene deres i en ny innhengning blitt kortere enn jeg trodde de ville bli. Men likevel får de gått på gress og gravd opp nye steder, og slikt blir det glade høns av!

torsdag 30. mai 2013

Kyllingar i hus

Klukkhøna gjorde ein strålande jobb og fekk fram sju kyllingar av åtte egg, det får ein seie er eit godt resultat. Ho er verkeleg ei hønemor, og slepper knapt ungane ut frå under vingene sine. Så det er ikkje godt å få tatt bilder av dei. Når ho tar dei med seg ut i det grønne skal me nok legge ut fleire bilder!
Høna ser litt rusken ut etter lang tids rugeleie, kven kan vel klandre henne for det?

Her kan de sjå "eggtanna", spissen på tuppen av nebbet som kyllingen brukar til å hakke seg ut av egget med





tirsdag 28. mai 2013

Kaffigrut mot sniglar?


Eit etterkvart gamalt råd mot snegleplaga er å legge ut kaffigrut rundt plantene. No testar me i stor skala her i Blåbærhagen, i heile vår har Ove dratt med seg plastsekkar med grut frå kaffimaskina på jobben. I dag kom eg meg endelig rundt til å sette ut kålplantene i kjøkkenhagen, og to sekkar kaffigrut vart så spreidd utover jorda. No får me sjå om det blir rosenkål til julekalkunen i år! Må berre huske på å dekke dei med fiberduk også no for å unngå luftangrep frå kålsommarfuglen.
Her er rosenkål og brokkoli planta, altfor tett men sånn blir det når ein har liten plass. Eg skal også så grønnkål i dette bedet i løpet av veka. Hjelparen min hadde veldig lyst til å grave han også, kunne ikkje heilt forstå kvifor småplantene måtte få stå i fred.
Eit tjukt lag med kaffigrut er spredd utover, om ikkje det fungerar mot sneglene så er det i alle fall fint jorddekke skulle ein tru.

torsdag 23. mai 2013

Pastinakker til middag


Idag har vi spist pastinakker fra kjøkkenhagen til middag. Disse har stått igjen fra ifjor, men de var likevel ikke særlig store. Heldigvis var smaken glimrende! Vi kokte pastinakkene sammen med gulrøtter og kålrabi til de var møre. I en panne ved siden av kokte to poteter. Med en stavmikser moste vi rotgrønnsakene og blandet inn de moste potetene sammen med smør og litt fløte. Det smakte veldig søtt og trengte bare litt salt så var de klare. Vi spiste rotstappen sammen med noen stekte pølser og en saus av rødløk.

onsdag 22. mai 2013

Plommevifte

De siste årene har jeg drevet og beskjært ulike frukttre i hagen for at de skal vokse på ulike måter. Dette er krevende arbeid på minst to måter. Den første er at det strider mot all fornuft å klippe et friskt, dyrt og særdeles etterlengtet frukttre ned til to usle greiner det første året du kjøper det. Den andre er at det tar så lang tid. Du skal klippe et tre på våren og så må du vente i et helt år før du kan gjøre noe mer med det. Og frukt tar det flere år før du får. Slik har jeg stått på med blant annet et plommetre av typen Opal.

Det står i en kasse mot veggen og i vår begynner det endelig å se ut som det skal. Nå så det riktignok  flott ut i fjor også, men da var målet ennå langt unna. Målet er at greinene skal spre seg ut som en vifte over veggen og utnytte plassen optimalt. Det er selvsagt ikke noe som skjer av seg selv. Det er ennå ikke blomster på det, men dette er bare tredje året og med den beskjæringen dette har vært gjennom må vi nok vente på de første plommene et år eller to til.

Denne delen av hagen ligger på nedsiden av huset og det står to andre frukttre her. Du kan lese om denne delen av hagen her. Problemet er at kirsebærtreet ikke vokser slik det skal, så det består nå av to greiner som er på feil plass. Epletreet vokser nesten slik det skal, men ikke helt. Det er nok bare å innse at det er ikke alltid at trærne reagerer på klippingen slik som det står at de skal gjøre i bøkene. Jeg må gjøre noe med disse to, men har ikke bestemt meg for hva ennå.

mandag 20. mai 2013

Kjøkkenhagen






Det har vore ei heilt fantastisk langhelg, og me har brukt delar av den til å skikk på kjøkkenhagen. I år prøver me potet for første gong. Tidlegare år har me alltid hatt store ambisjonar om å dyrke masse forskjellig, men det endar som regel opp med at delar av beda blir ståande tomme fordi sådden slår feil, sneglane et opp småplantene eller noko anna uforutsett skjer. Så i år kjører me trygt og har satt poteter i den største av dei fire opphøyde beda. For det er vel rimelig sikkert? Som de ser på bildet var nesten heile familien i sving, eg står nederst og lukar ferdig bedet, treåringen og seksåringen graver etter meitemark i bedet ovanfor. Viktig jobb det også.
Kjøkkenhagen vår ligg som de ser midt i ei skråning, så beda er bygd oppover bakken nærmast i terrassar. I tilegg til desse tre har me eit til nederst der me for det meste har urter. I det øverste har eg sådd bondebønner og sukkererter, og me skal sette ut vanlige bønner også ganske snart. Dessutan har eg sådd spinat innimellom bondebønneradene. Dei tørre pinnane som stikk opp er fjorårets grønnkål, dei fekk hard medfart av hønene i vinter men skyter friske blad i toppane så me får kanskje eit måltid eller to ut av dei før dei må vike plass for bønnene. 

I det mellomste bedet skal me plante brokkoli, rosenkål og grønnkål, ferdige småplanter er innkjøpt på hagesenteret og står til herding - grønnkålen sår me direkte no ein av dagane. I år skal me passe på å dekke plantene før kålsommarfuglen kjem og legg egga sine på dei! Og ellers må eg prøve å finne plass til ei potte med småplanter av knollselleri som eg impulshandla, og litt salat innimellom her og der.
I fjor gjekk heile kjøkkenhagen litt over styr, me hadde vel andre ting å tenke på med kjøp av småbruk, svangerskap og elles ein travel kvardag. Så pastinakken i rekka til venstre på bildet over vart aldri tynna, og heller aldri hausta. Men den står der så fin og grønn no, og jammen er det ikkje nokre bra store røtter under jordskorpa også. Så no må kokebøkene saumfarast etter pastinakkoppskrifter framover!
Potetene me har sett er gode, gamle Beate, litt kjedelig valg kanskje men det var det dei hadde på hagesenteret i 2,5-kilos pakkar, meir har me ikkje plass til. Totalt var det femti-seksti settepoteter, dei står nok litt trangt i dette bedet som er rundt seks kvadratmeter, men det får heller vere. No er me spente på avlinga, og seier som treåringen når han fekk forklart gangen i potetsyklusen (setting, vekst, avling): Dette blir gøy! Kjekt å ha ungane med seg i hagen når dei er så entusiastiske, det er ikkje alltid det funkar sånn men me prøver i alle fall å lære dei opp til gode hagekrokar frå ung alder av. 
- Elisa

fredag 17. mai 2013

Merking av trær

På småbruket plantet vi ni frukttre i fjor høst. Nå har tiden kommet for å merke dem ordentlig slik at vi kan holde kontroll på hva som er hva. Et poeng med å ha ulike epler er jo tross alt å vite hva de heter.  En kan ikke stole på plastikkmerker som sakte, men sikkert går i oppløsning. Lappen fra hagesenteret er alt begynt å falme vekk etter bare en vinter ute. Løsningen er aluminiumsmerker fra dette firmaet.

Her kan en ripe inn det en ønsker, men vi har kjøpt ett sett med bokstaver og tall fra Clas Ohlson som gjør en mye finere jobb.
Med dette kan en bruke en hammer for å banke inn bokstaver og tall for all evighet. Håper vi.

mandag 6. mai 2013

Rugeegg av maran




I dag var vi og hentet 8 rugeegg av rasen maran. Dette er nydelige høner som legger de bruneste eggene av alle. Eggene våre kommer fra en oppdretter som har kobberfargede maraner. De kan du lese mer om her.
Dette er et Australorpegg som er lysebrunt. Maran til høyre.

Nå har vi lagt de nye befruktede eggene under hønen og hun vil forhåpentligvis fortsette å ruge på disse til de klekker. Det vil skje om ca 21 dager. Vi krysser fingrenene for at hun holder ut!

søndag 5. mai 2013

Klukkhøne

Vi har fått ei klukkhøne. Egentlig har vi hatt en den et par uker, men vi har vært usikre på om ho ville holde ut. Ho er ei blandingshøne som vi klekte ut ifjor med en wyandottefar og en ukjent mor.


I vinter har vi valgt å ikke ha en hane. Eggene hønene våre legger er altså ikke befruktet. Hønene blir likevel klukke uten hane og nå når dagene har blitt så lange risikerer vi at flere av hønene kan legge seg på eggene. Du kan lese mer om klukkhøner og ruging her.

Vi skal ruge ut kyllinger i rugemaskin senere, men idag flyttet vi denne klukkhønen over i kyllinghuset. Der laget vi til et lite rede med fire egg i som hun kan legge seg på. Det er en liten test om hun er såpass klukk at hun blir liggende på eggene på et nytt sted.


































I ettermiddag var høna på plass på eggene så nå har vi begynt å lete etter en oppdretter som selger rugeegg. Da er det bare å legge befruktede egg under henne så vil ho ruge dei ut. 


mandag 29. april 2013

Rekviem for en busk


På småbruket har vi planlagt ny innkjørsel. Før helgen var den rett ved siden av denne praktfulle ildkveden og altså rett på hushjørnet. Vi ville flytte innkjørselen til venstre og var så heldige å få en slektning med gravemaskin til å gjøre jobben. Den tidligere eieren hadde også laget en voll av jord mot veien som måtte flyttes.

I oppstarten lørdagsmorgen ble det litt kjøring på unger og andre ting slik at gravemaskinsjåføren ble alene..


Så når vi kom kjørende var dette det som møtte oss. Det skal sies at busken ikke helt så slik ut som på bildet over fra i fjor sommer. Etter en lang vinter så den egentlig ganske skral og overgrodd ut så hvem kan klandre han. Vi hadde heller ikke spesifisert at den ikke skulle røres så skylden er vår.

Jobben ble gjort på glimrende vis og innkjørselen vår er snart ferdig. Nå blir det en nesten 50 meter lang bøkehekk som skal komme opp her, kanskje med noen rotskudd av ildkveden som spøker innimellom.

fredag 12. april 2013

Gulrøtter

Ute har våren så vidt begynt å røre på seg på tross av at vi er langt ute i april. Det er selvsagt altfor sent å så gulrøtter nå, men så kaldt som det er ute fortsatt spiller det nok ikke så stor rolle.
Som de siste årene sår vi i melkekartonger. Vi bruker ca 16 frø per kartong (1,75l liter) og det funker veldig fint. "Nantes" er en super type til vår hage. Den vokser fint og smaker godt! De fargerike røttene er artige, men de blir ganske små og er vel egentlig ikke verdt bryet. Uansett har vi nå brukt opp frøene fra i fjor, så neste år skal vi prøve noe annet.
Etter at vi fordelte frøene fylte vi jord over og dynket godt med vann. Nå skal de få stå på badet til de spirer så er det under plantelyset før de skal ut i kjøkkenhagen. 

fredag 5. april 2013

No har det begynt

Våren altså. Vel er det minusgradar nattestid, men om dagen er det lunt og godt i sola og både den eine og den andre løkblomsten har begynt å vise seg. I hønsehuset har det visst vore vår sidan nyttår, makan til verpekraftige høner trur eg aldri me har hatt. Egg opp og i mente. Det blir ein del omelett og eggerøre i heimen, som de sikkert forstår.

I påska var me inne på småbruket og jobba, innandørs malearbeid i den fine vårsola var kanskje litt bortkasta, men det må gjørast det også. Og fint blir det jo. Så fekk me med oss nokre gåseegg heim igjen frå far min, han har ein heil flokk som også har kome i vårmodus no. Gåseegga er to-tre gonger så tunge som eit vanleg hønseegg, ganske stilig! Her ser de eit gåsegg til venstre, eit vanleg hønseegg i midten og eit av dei nydelige små, lys turkise egga som araucanahøna vår legg. 



Og i solveggen lyser krokusen, solgul og fin opna den seg akkurat i tide til påske.


tirsdag 12. mars 2013

Plommeblomstring i vinduet

I dag våkna me til eit nytt kvitt teppe ute, og store snøflokser dalte ned. Det har heldigvis gitt seg no, og det blei berre eit tynt lag med snø, likevel kjennest det som eit stort steg tilbake. Heldigvis er det litt meir vårlig inne, eg har nemlig plommeblomstring i vinduskarmen. Då Ove var og skar frukttrea inne på småbruket for ei tid tilbake sørga eg for å få meg meg nokre greiner heim. Eg har prøvd å drive eple før, men eg syns det er mykje lettare å få godt resultat med plomme så denne gongen droppa eg eplegreinene. 
Det står to gamle plommetre der inne, men me mistenker at det egentlig berre er villskudd som har overmanna dei opprinnelege trea. Det var plommer på dei i haust, bittesmå og ganske smaklause. Men eg syns det var litt pussig at eine treet hadde gule plommer og det andre knallraude, eg ville vel tenkt at villplommer hadde lik frukt, mest sannsynleg blå? Men eg veit veldig lite om sånt. No er i alle fall trea beskåre, så skal dei få litt gjødsel og stell i år og kven veit, kanskje frukten viser seg å bli betre då? Uansett er jo plommer fantastiske når dei blomstrar så eg trur nok trea skal få stå sjølv om det viser seg å vere villplommer. 

Det kom nokre få blomar på greinene mine, ikkje akkurat overdådig blomstring men fine er dei uansett. Eg klipte også med meg greiner frå ein gigantisk eldkvede som står i hagen der inne, dei står med masse feite knoppar no. Eg har aldri drive kvede før, men har lest at det skal fungere godt så no er eg spent på å sjå korleis blomane blir!

lørdag 9. mars 2013

Fuglekassebygging


En av de hyggelige tingene med våren er å se at fuglene begynner å sjekke ut fuglekassene våre. En av de tre vi har plassert ut i hagen falt ned og nå har vi bygd en ny. Jeg fikk hjelp av spesielt en ivrig snekker. Kassen laget vi ut av et bord som ble til overs fra de opphøyde beddene vi bygde i 2011. De er litt store for kjøttmeiser når de er hele 20 cm brede, men da blir det ihvertfall ikke for trangt.


Med pappa sin hatt på snei

Da er kassen ferdig og er opp i den samme bjørken som den gamle kassen hang i. Den ble malt rød og kan sees bak til høyre i bildet her. I år håper vi også på fugler i kassen med kamera i, men det ser ikke bra ut. Selv etter et år vil ikke fuglene nærme seg kassen der den henger. Uansett har vi fortsatt to kamera med større muligheter for privatliv.

fredag 8. mars 2013

Trehytte

På tomten lå det en haug med planker som var rester etter et hus som ble revet for flere tiår siden. Vi har brukt deler av denne til å bygge hønsehus. Nå var det på tide å bli kvitt resten av plankene og da snekret vi sammen en hytte i en lønn rett utenfor gjerdet. Under byggingen ble det ikke gjort bruk av vater eller noe sånt jåleri og hytta har blitt rimelig rustikk. Noen gamle vindu har også fått plass. Hytta er kun bygd rundt treet og hviler på steinen under. Under byggingen var jeg forsiktig med greinene slik at  når bladverket kommer på plass er hytta nesten helt usynlig til glede for store og små. Muligens blir den malt grønn også.
Hytta har naturlig nok ikke blitt brukt mye i vinter, men nå har vi spist appelsin på terrassen og offisielt tatt den i bruk. 

 

torsdag 7. mars 2013

Formeiring

Så er det plutselig snart fire veker sidan siste tilskot på stamma kom til verda. Det har gått som ein virvelvind, det tar jo si tid å bli kjent med ein ny liten tass og finne ei ny rytme i huset. Men no som babyskodda har begynt å lette merkar eg kor mykje lysare dagane er, korleis sola varmar lufta når ho skin og kjenner at no er jammen våren i startgropa. Ute i hagen står spirar av snøklokker, klosterklokker, krokus og juleroser klare til å eksplodere ut i blomst når berre lufta blir litt mildare. Hønene er våryre, verper for fullt og stikker av frå hønsegarden heile tida. No må me sørge for å gjerde dei forsvarlig inne før hagen vaknar til liv, ellers ser det mørkt ut for alle saftige små spirar som måtte dukke opp i beda.

Me gler oss stort til ein ny hagesesong!

søndag 3. mars 2013

Beskjæring av gamle epletre

Nå er endelig våren på vei og vi er på vei ut av dvalen. Ifjor kjøpte vi et småbruk der det var tre gamle epletre. I tillegg plantet vi nesten ti eple- og plommetre i en egen frukthage. I helgen har jeg beskjært alle sammen, men spesielt de gamle trærne var ikke enkle. I høst var det noen små sure epler på trærne og det er ikke sikkert at det er verdt å ta vare på de for fruktens skyld. De er helt klart ikke blitt stelt på en stund og da trenger de grundig beskjæring. Utfordringen er å ikke bli for ivrig og prøve å gjøre alt på en gang, men ta det over tid.Til hjelp i slike tøffe beslutninger har vi kjøpt denne boken som er et funn for alle mulige beskjæringsspørsmål.

Det første året skal en kun fjerne syke, skadde og døde greiner samt de som krysser og gnikker mot hverandre. Det er helt utrolig hvor mye greiner en da faktisk fjerner og hvor mye bedre treet ser ut etterpå.



Her er epletreet etter en hard klipping. Nede til høyre kan en se deler av greinene som jeg klipte vekk. Til neste vinter skal  jeg kutte litt i høyden og tynne litt mer i greinene slik at det blir mer luft.




De nye epletrærne skal beskjæres slik at de skal ha fire fem hovedgreiner som går ut fra en kort stamme. Dette skal være en effektiv form som er lett å holde ved like. Likevel ser det brutalt ut når en klipper de ned. For å feste treet til støtten har vi brukt avlagte strømpebukser fra ungene, de er elastiske og fleksible og gjør ingen skade på trestammen.